janmark

Hvis en roman ikke er klokere enn sin forfatter bør forfatteren holde opp med å skrive.

Hermann Broch



Morgenbladets kreative billedbruk 

En skjebnens ironi ville at Morgenbladet 28. oktober 2005 i samme utgave brakte David Hillmans velfunderte dom over norske aviser og et intervju med Erling Sandmo i anledning av boken Siste Ord. Høyesterett i norsk historie. Det er selvsagt ikke umiddelbart en innlysende sammenheng mellom disse to artikler, men det oppstår dog ved sammenfallet det man best kan karakterisere som en ”ufrivillig morsomhet”. 

David Hillman er grafisk designer og hans analyser av norske aviser er interessant lesning. Design dreier seg om form-siden, og selv om Hillman ”gjerne [vil] tro at design og utseende kan selge aviser”, så mener han dog at innholdet til syvende og sist er det viktigste. Det hadde vært interessant om en designer med mediekritisk blikk hadde undersøkt hvordan avisforsiders layout gir forventninger som da enten skuffes eller oppfylles, f.eks. om de tabloide krigstyper får like stor oppmerksomhet og plass inne i avisen som forsiden vitner om. Eller om en overskrift overhodet sier noe om innholdet i en artikkel. Det er på dette siste punkt Morgenbladet bommer kapitalt – på en frastøtende tabloidmåte. 

Hillman sa om Morgenbladet at ”billedbruken er for kjedelig” – og redaksjonen må ha hørt ham for i denne utgave spriter man virkelig opp med i det minste ett bilde: På forsiden ses et bilde av Jens Bjørneboe i Høyesterett med tilhørende tekst at Erling Sandmo ”ønsker en ny diskusjon om Bjørneboes dom”. Denne reklame følges opp med en stor utgave av samme bilde på forsiden av Bokekstra. På side 34-35 finner man artikkelen ”Rettens strategier”. Men akk… dels er passasjen som dreier seg om Jens Bjørneboe antakelig ca. 10% av artikkelen og det viser seg fort at forsiden om at Sandmo ”ønsker” en ny diskusjon om Bjørneboes dom, er heller overdrevet. Det heter seg at Sandmo ”aner selv at det kan bli diskusjon om hans beskrivelse” ikke bare av saken mot Jens Bjørneboe, men også mot Mykle og Miller. Uten å ha lest Siste ord antar jeg at saken Jens Bjørneboe er en særdeles beskjeden del av Sandmos sikte med både bok, intervju og diskusjonslyst. Ikke at dèt gjør boken dårligere, men det gjør Morgenbladets bruk av overskrifter og bilder til reinspikra tabloid. Det ergrer meg at det intet nytt var om Jens Bjørneboe likevel, og det eneste som forhindrer meg i å føle meg alvorlig bondefanget av en forside, er tilfredsstillelsen i å kunne omformulere Hillmann slik: ”Folk er ikke dumme: Hvis en potet pakkes inn i sjokoladepapir, oppdager folk raskt at de er blitt lurt”.

 06.11.2005 - ikke publisert.


Forside